– Nå skal jeg gjøre noe enda mer meningsfylt og noe som er tett knyttet til faren min, sier Astrid Sundberg. 

Hun har ledererfaring fra flere norske selskaper og startups. 

Sist som «Director of Impact Partnerships» ved The Conduit – en medlemsklubb for bærekraftsforkjempere i Oslo – etter at hun mistet jobben som direktør for inkludering og mangfold i Oda i 2023. 

Nå har hun takket ja til sin første jobb i en ideell organisasjon som tar for seg en problemstilling hun har et svært personlig forhold til. 

– Stolt av å være norsk

Sundberg vokste opp i England, men som navnet hennes avslører har hun tilknytning til Norge fra før:

– Jeg vokste opp med en mor som var veldig stolt av å være norsk, og jeg har selv alltid følt meg veldig koblet til Norge. Jeg tilbragte flere sommerferier og hadde et «gap-year» (friår) som praktikant her, forteller hun. 

Drømmen, som alltid hadde vært å bo i Norge en dag, ble til virkelighet i 2012 da hun flyttet hele livet til Oslo for å jobbe i Amesto.

Før hun flyttet hadde arbeidslivet i London vært preget av det hun kaller en «recesssion hangover» etter finanskrisen i 2008: 

Fryktet et kjølig arbeidsmarked som 57-åring etter å ha gått konkurs. Fikk over 150 jobbtilbud

– Jeg var alene med en toåring og jobbet i Birmingham, Bristol, London og Manchester. På den tiden så jeg henne nesten ikke, for jeg måtte jobbe nesten tolv timer hver dag. 

For alenemoren fristet dermed den norske arbeidslivs-balansen hun hadde hørt rykter om, i tillegg til dramatisk billigere barnehagepriser: 

– Det var nesten ingenting å betale i barnehageutgifter sammenlignet med i London. Der betalte jeg rundt 14.000 kroner i måneden. For meg var det derfor mye bedre å bo her, forteller hun. 

– Så jeg tok sats og flyttet hele livet hit. Det ble starten på et nytt kapittel for meg. 

Likestilling

Sundberg startet altså først i Amesto, men flyttet senere over til Shortcut etter at hun hadde fått sitt andre barn. 

Selskapet, som utvikler app-konsepter, var den gang i en tidlig fase og har i ettertid fått medieomtale blant annet etter at en av de ansatte gikk ut med en historie om seksuelle trakassering.

– Jeg kjenner Sofie godt og støtter henne, forteller Sundberg. 

Hun ønsker ikke å gå inn i detaljer om saken:

– Men det jeg kan si er at etter Shortcut har jeg vært veldig involvert i likestilling, og har jobbet med en støttegruppe for kvinner som har opplevd seksuell trakassering i arbeidet, sier hun. 

Mistet jobben i Oda

Lidenskapen for likestilling, inkludering og mangfold fikk hun mye bruk for da hun jobbet i Oda som direktør for nettopp inkludering og mangfold: 

– Det var supergøy, og det var ikke så mange som hadde den typen rolle på den tiden. Det var mye strategisk fokus på hvordan vi kunne bygge en selskapskultur med inkludering og tilhørighet, sier hun. 

Sundberg begynte i Oda midt i det hun kaller for «bryllupsreisen» til selskapet, etter at de hadde fått inn finansiell støtte fra Softbank. 

I 2022 kom den første nedbemanningsrunden, der det var ledergruppen som først og fremst ble rammet: 

– Det var så trist at reisen var over fordi jeg trivdes så godt i jobben. I en nedbemanningsrunde er det mye å prosessere, og man føler nesten på en skam, selv om det ikke er personlig, sier hun og legger til:

Denne nederlenderen og meksikaneren mener Norge er perfekt for å bygge startup deres

– Jeg har selv vært på begge sider av bordet og vet at det ikke er personlig, men det er fortsatt lett å gå ned i en liten spiral av «self doubt» (selvtvil) og «imposter-syndrome» (bedragerisyndrom). 

LES OGSÅ: Nedbemanningen utløser sommerjakt på Oda-ansatte. 

LES OGSÅ: Odas produktsjef hentes tilbake til Schibsted. 

– Familien først

Det siste året har hun altså vært i The Conduit, der hun har jobbet med å bygge et nettverk av folk som jobber med bærekraft og likestilling. 

– Det har vært veldig spennende og kreativt, men også kaotisk. Jeg har jo jobbet i startups hele karrieren min, så jeg vet hva jeg går til. 

Sundberg følte likevel det etter hvert ble krevende å holde balansen og ikke la det gå ut over familielivet. 

– Nylig fylte jeg også 50 år, og det kan hende jeg ikke har den samme staminaen lenger. Vi har mange arrangementer på kveldstid som gjorde det vanskelig å finne balansen. Selv om jeg er karrierekvinne og leder kommer familien først. 

Mistet faren 

Jobb-byttet ble utvilsomt ekstra krevende da hun mistet faren, kun to uker etter at hun begynte.

– Det er alltid forferdelig timing med sånne ting uansett, men å starte med noe nytt som jeg visste var veldig krevende og samtidig stå i en dyp sorg var vanskelig. 

To uker senere skjedde det likevel noe som skulle gi jobben hennes ekstra mening oppi all sorgen. 

Sundberg mottok nemlig en telefon fra den frivillige organisasjonen Operation Smile, som ønsket å arrangere en lanseringsfest hos The Conduit. 

Organisasjonen jobber blant annet med å tilgjengeliggjøre helsetjenester, som kirurgi, for barn som er født med leppe- og ganespalter. 

Hun mistet jobben, men finansierte sitt nye gründerselskap med denne «ukjente» NAV-støtten

– Jeg og mamma hadde akkurat bestemt oss for å opprette et fond for donere penger til Operation Smile i hans navn. Han hadde vært veldig opptatt av organisasjonen, sier hun og fortsetter: 

– Pappa ble selv født med en ganespalte og hadde opplevd mye mobbing fordi han så annerledes ut. Han hadde også vært gjennom mange operasjoner som ikke var så vellykkede. 

Telefonen ble dermed starten på hennes første samarbeid med organisasjonen. Nesten ett år senere takket hun ja til rollen som daglig leder for Operation Smile Norge. 

Lei av å gjøre de rike rikere 

Selv om det er trist at faren ikke er her for å se henne jobbe for organisasjonen som betydde så mye for han, gir den nye jobben mye mening for henne. 

– Nå skal jeg gå ut og fortelle om hvorfor Operation Smiles arbeid er så viktig. Det er kanskje en klisjé, men nå vil jeg gjøre noe annet og jobbe med noe som betyr noe. Det får man ikke alltid i næringslivet, selv om det av og til er prat om det, sier Sundberg. 

Det blir både første gang hun har daglig leder-rollen og jobber i en «non-profit» organisasjon. 

– Jeg er lei av å jobbe i privat sektor, sier hun. 

Hun tror også hun vil få god bruk for erfaringen hun har fra før i organisasjonen.

– Det er veldig mange som går fra privat sektor til frivillig sektor. Jeg tror det er fordi frivillige organisasjoner er avhengig av folk med erfaring fra næringslivet. Jeg for eksempel kommer til å trenge nettverket mitt for å jobbe med å skaffe finansiering, påpeker hun. 

– Jeg tror farten er litt annerledes enn det jeg er vant til med fra startups der det gjerne er «superspeed», og det gleder jeg meg til. 

Målet fremover er å etablere Operation Smile som en kjent aktør i Norge, i likhet med i Sverige der organisasjonen har vært en suksess, forteller hun. 

Før hun begynner i september skal hun ha ferie som blant annet vil inneholde en 50-årsfeiring i hagen. 

– Tenåringene mine kaller meg for en «queenager» istedenfor en 50-åring. Det høres litt bedre ut, sier hun spøkefullt og legger til at det også blir litt feiring av den nye jobben. 

Selger startup med stolthet – og tap