VR-gründeren ble kjøpt opp, men alt gikk ikke etter planen

De var «a match made in heaven». Den finske giganten hadde mye penger og leverte noe av det ypperste utstyret innenfor virtual reality, men deres svake side var programvaren. Det norske oppstartsselskapet Dimension10 hadde på sin side utviklet en ledende plattform for samhandling i virtual reality, men var avhengig av at kundene tok seg råd til å investere i kostbart utstyr. Dessuten slet de med å hente den helt store investorkapital til en teknologi som fortsatt var forut for sin tid.

Så da finnene gikk ned på kne, valgte nordmennene å si ja.

“I stedet for å kjempe kampen på egen hånd, går vi sammen med noen som har vanvittig mye mer ressurser enn oss,” sa gründer Aleksander Langmyhr til Shifter da han slapp nyheten om oppkjøpet i fjor vår.

VR-gründeren ble hyllet for et fantastisk produkt: Men Aleksander Langmyhr manglet bransjekreden som måtte til for å vinne kundene

Exiten

Ett år etter takker Langmyhr nå for seg i Varjo.

– Jeg var happy, det var en kul erfaring, men jeg kjente at dette ikke var drømmejobben. Da var det på tide å tenke hva jeg kunne gjøre videre, sier mannen som i en årrekke var ansiktet utad i selskapet han startet sammen med Christer-Andre Fagerslett.

I den første tiden etter at Varjo kjøpte Dimension10, var Langmyhr produktsjef for plattformen. Han fikk tilbud om å fortsette som dette, men valgte å gå over i en annen rolle der han jobbet med lansering av ny programvare.

– For å være ærlig må jeg innrømme at det var sinnsykt deilig 90 prosent av tiden. Jeg hadde vært sjef lenge, gjennom oppturer og nedturer. Det var veldig behagelig å ta en pause fra å være den alle lener seg på, med personalansvaret og det hele, sier Langmyhr.

Den vanskelige tilpasningen

Den siste 10 prosenten, som ikke var fullt så deilig, var at han ikke lenger hadde «the final saying», slik han hadde hatt som gründer og sjef for Dimension10. Når noen andre nå skulle legge planer og strategier, ble det heller ikke alltid som han ønsket.

– Det var uvant ikke å være med i loopen på alt som skjedde, men rent personlig var det likevel absolutt mest oppside ved å miste alt ansvaret.

Ikke sjelden har gründere tilpasningsproblemer når «babyen» blir kjøpt opp, og de skal gå inn i nye roller. Langmyhr synes han klarte seg ganske godt.

– I begynnelsen holdt vi møter med den gamle D10-gjengen. Det burde vi kanskje gjort mindre av, for å integrere de to kulturene bedre og raskere. Samtidig var Varjo veldig bevisst på denne problematikken, og de fleste i D10 fikk nye mennesker å rapportere til ganske raskt.

– Selv om de rapporterte til Finland, så hadde vel teamet fortsatt mest lojalitet til deg. Var det krevende for finnene?

– Hvis jeg hadde vært vanskelig, kunne jo også dette blitt vanskelig, men alle var egentlig innstilt på at dette skulle bli bra. Så det var aldri snakk om å drive noen bevisst form for maktkamp for å få gjennom mitt.

Trond Riiber Knudsen investerte 400.000 i Spacemaker, fikk igjen 28 millioner: Han er alltid i "investeringsmodus"

Aldri noe Remarkable

– Det er jo litt ære og prestisje i det å være selve gründeren og toppsjefen. Gjorde det noe med selvbildet ditt da du ikke lenger var det?

– Jeg har en veldig respekt for de som starter selskaper, de er både tøffe og veldig flinke. Når man selv er i den kategorien, er det jo kult.

– Vi skapte jo noe fantastisk, vi også, men samtidig må vi stikke fingeren i jorda. Vi ble aldri noe Spacemaker eller Remarkable, men jobbet med en teknologi som aldri har tatt helt av.

Det har vært tøft for mange selskaper innenfor VR, selv om man skulle tro de surfet på en bølge av medgang når alle snakker om metaverset. Langmyhr viser til at noen av de største konkurrentene de hadde, ikke lenger eksisterer, til tross for at de hadde hentet flere titalls millioner dollars.

Ingen binding

Dimension10-gründeren er i utgangspunktet utdannet økonom, og var revisor i PWC før han ble teknologigründer. Han understreker at han hadde jobbet med VR mye lenger enn hadde sett for seg, og at han uansett hadde nådd en passende milepæl da selskapet ble solgt.

– Følte du deg umotivert i Varjo?

– Jeg vil ikke si det. Men jeg er økonom og ville gjøre noe som hadde mer med tall å gjøre, noe jeg kunne slå fast at var riktig eller feil, i stedet for å streve med å bevise et verdiforslag.

Langmyhr har heller ikke hatt noen bindingstid i Varjo, og kunne i prinsippet ha forlatt skuta allerede da selskapet ble solgt. Da det begynte å gå mot pappapermisjon i våres, gikk han til ledelsen i det finske selskapet og sa at det var tid for å ta steget videre.

– Vi hadde en superålreit dialog rundt dette. De syntes det var kjipt, men forsto det veldig godt. Flere av dem har jo selv vært med i slike oppkjøp, blant annet da Microsoft kjøpte Nokia.

Selv om han ikke fant seg helt til rette i Varjo, er han glad for at han ble med videre i første omgang.

– Det har vært en god erfaring og jeg har lært mye.

Dette er den viktigste grunnen til at det nå ser lysere ut for teknologiselskaper på investorjakt

Den nye jobben

Da han sa opp jobben i det finske selskapet, hadde han heller ingen ny jobb å gå til, men brikkene har falt raskt på plass. Inntil videre holder Langmyhr kortene tett til brystet, men kan røpe at han allerede har takket ja til ny jobb, denne gangen noe han beskriver som en drømmejobb.

– Så det er ikke noe vits å ringe å mase på deg med jobbtilbud?

– Det er jo hyggelig om noen tenker på meg, men hvis det er for å være med å starte noe nytt, er det ikke noe poeng akkurat nå. Det er vel en fin måte å si det på.