Sparkesykkel-selskapene ber om kjøreregler: Slik vil de få orden i gatene
Publisert
Sist oppdatert
Voi, Tier, Circ og Zvipp går sammen med Smarte Byer for å få slutt på "kaoset", mens politikerne er uenig om hvem som skal regulere markedet.
De elektriske sparkesyklene var et hett tema på den første dagen av Arendalsuka. Norges største smartby-nettverk er blant de som har oppfordret til felles kjøreregler for selskapene, med en egen norm for el-sparkesykler. Nylig sa fire av aktørene som opererer i Oslo ja til initiativet fra Smarte Byer Norge.
Vil synliggjøre seriøse aktører
-- For å få til en smart fremtid med mikromobilitet må vi samles for å snakke om utfordringene, sier Terje Christensen i Smarte Byer Norge.
Voi, Tier, Circ og Zvipp var alle til stede i Sørlandsbyen for å fortelle hvorfor de synes det er fornuftig med en norm. For Voi og Tier sin del er forslaget en videreføring av det selskapene allerede har gjort i Stockholm. Der har de inngått en frivillig avtale med ledelsen i byen, med for eksempel "slow zones" i ulike deler av byen.
-- I Stockholm var det aktørene selv som tok initiativ til en dialog og et "Letter of intent". Vi fant sammen med kommunen en vei hvor vi prøver å finne svar på de utfordringene som dukker opp, forteller nordisk sjef for Voi, Eric Andrè. Han mener en slik dialog også her i landet er veldig viktig.
-- Det vil i tillegg bli synlig hvem som ønsker å være seriøse aktører på markedet, og det er bra for alle, forteller han.
Han mener det fortsatt er litt uklart hva som er de største utfordringene i Oslo.
-- Dette er et nytt produkt, og utviklingen går veldig kjapt. Men vi har allerede gjort store forbedringer, og er i stadig endring.
Voi har nå innført slike fartsbegrensninger også deler av Oslo, der det i visse lommer er en makshastighet på 6 kilometer i timen.
Les også: Startet turist-app med åtte el-sparkesykler i Stavanger. Det likte ikke kommunen.
Fryktet spontan-reguleringer
Lars Christian Grødem-Olsen, Oslo-sjef i Tier, sier at elsparkesyklene svarer på et behov byene har:
-- Vi bryr oss om at brukerne skal komme seg dit de vil reise. Vi ønsker å ha en dialog med kollektivselskapene. Ruter-sjefen uttalte at "Vi tar folk fra et sted de ikke er, til et sted de ikke skal ". Vi ønsker å hjelpe kollektivselskapene der. Noe klarer de selv, noe kan vi supplere med, vi kan sammen sørge for at folk ikke trenger bilen lenger, sier Grødem-Olsen.
Han mener strenge parkerings-soner er feil vei å gå i reguleringen av tilbudet, og ønsker at aktørene skal kunne regulere seg selv i førte omgang.
-- Det jeg er bekymret for, er at politikerne skal legge reguleringer i øst og vest, fordi de ser på medias dekning av problemene.
Andreas Strømsheim-Aamodt, gründer i Zvipp, forteller at de også hadde den samme frykten.
-- Vi fikk litt bakoversveis over interessen, og ikke alt var positivt. Derfor var vi redd for at det skulle bli spontan-reguleringer. Vi er veldig glade for at vi nå kan ha en edruelig dialog om dette, sier han.
Les også: Nå kommer forbudsrytterne, men også el-sparkesykler er uskyldige inntil det motsatte er bevist
-- Politikken henger alltid bak
Og politikerne som var med i debatten i Arendal var ikke enige om hvordan tilbudet skal reguleres. Bård Hoksrud (FrP), Eirik Sivertsen (Ap) og Arne Haabeth (MDG) hadde alle svært ulike meninger om hvordan den nye mobiliteten skal håndteres. Men alle tre var enige i at det var positivt at selskapene selv ønsker å løse problemene.
-- Dette er en klassisk problemstilling. Først kommer det ny teknologi uten at det finnes noen regulering. Politikken henger alltid bak. Og i tillegg har det vært vanskelig å få rikspolitikerne på banen i denne tematikken. Men da er det veldig positivt at bransjen selv ønsker å ta tak i det, sa Eirik Sivertsen.
Han mener det vil være nødvendig med reguleringer over tid.
-- Det er mye å ta tak i, både miljøproblematikken, om dette er så bærekraftig som det hevdes, trusselen mot folkehelsen, og problemene med orden. Først må vi snakke sammen og se hvilke problemstillinger som må løses, og så se på hva vi KAN løse. Det vi ikke kan løse sammen, bør det komme reguleringer på. De kan komme fra statlig hold, eller kommunalt hold, men jeg tror det beste vil være om det da kommer kommunale reguleringer, forteller Sivertsen.
Politiet må på banen
Bård Hoksrud var en av forkjemperne for frislippet av ståhjulinger og Segway i fjor. Han innrømmer at sparkesykkel-trenden kom fortere enn antatt, men sier at "dramaet" vil legge seg fort.
-- Neste år vil vi ikke ha denne debatten. Fordi bransjen vil selv gjøre grep, og brukerne lærer.
Han mener sparkesykkel-problematikken ikke bør løses av lokale eller nasjonale reguleringer.
-- Mine politiker-kollegaer mener reguleringer er bra, men vi mener det kan være smart at vi allerede nå gir aktørene mulighet til å regulere seg selv, heller enn å legge føringer.
Hoksrud mener også at politiet bør komme på banen.
-- Politiet bør ta et "raid" og ta de som kjører feil, eller i beruset tilstand. Da vil brukerne ta lærdom, sier han.
Dette er også Zvipp, Voi og Tier enige i.
-- Vi som selskaper kan ikke gjøre alt, vi er avhengig av å ha et godt samarbeid med politiet, sier Strømsheim-Aamodt i Zvipp.
Ønsker bedre infrastruktur
Arne Haabeth, som er bystyrekandidat for MDG, mener også det ikke er nok å la bransjen regulerer seg selv.
-- Vi er kjempepositive til den dialogen vi nå skal starte. Og det er alltid morsomt når bransjen er foran politikerne. I tillegg er det et steinbra produkt. Men vi skulle ønske vi hadde mulighet til å regulerer dette litt lokalt. For det er vi i Oslo som sitter med dette i fanget.
Haabeth ønsker å kunne regulere antallet tilbydere og antallet sparkesykler i Oslo, som nå har rundet 4000 sparkesykler.
Han mener den nye trenden er et sterkt argument for å bygge bedre sykkel-infrastruktur i Oslo.
-- Trafikken endrer seg voldsomt, og den er både politisk styrt og brukerstyrt. Her må vi tilrettelegge byen for denne trenden.
Også Voi håper på det.
-- Vi ser at i andre byer kan problemene være at det er for mye biltrafikk. Oslo er en by hvor det jobbes hardt for å minke dette, men da blir utfordringen om vi trenger en bedre infrastruktur, sier Eric Andre i Voi.
