Rekrutteringskrisen
«Det overrasker meg at mange fortsatt sitter med hendene i lomma»
Ariane Spandow skriver et det finnes en løsning på IT-rekrutteringskrisen, men at det vil kreve at vi gjør ord til handling.
Leder for ESG i Amesto Group
Vi står i en kritisk situasjon.
IT bransjen er en av flere bransjer som står ovenfor et kompetansegap og vil frem mot 2030 ha et behov for å fylle 40 000 stillinger i Norge.
Det fører til rovdrift og skittent spill, der vi som aktører spiser av hverandres matfat for å overleve. Det skaper dårlig atmosfære i en bransje i et lite land.
Det er ikke bare en utfordring i Norge. Det finnes ikke nok ikt-kompetanse på global basis. Det betyr at det vil ikke nytte for oss å se utenfor Norges grenser for å hente kompetansen i det lange løp.
Men det er en varslet krise.
Vi har snakket om mangelen som vil komme i ti år. Og det overrasker meg at mange fortsatt sitter med hendene i lomma.
Er det ikke på tide å handle og tenke nytt?
Det står 50 000 unge utenfor arbeidslivet, og mange av de har ikke valgt det. De er en fantastisk ressurspool.
Nyutdannede unge voksne uten arbeidserfaring, unge voksne som kanskje har valgt «feil utdanning», unge som har falt ut av jobbmarkedet grunnet sykdom for en periode og unge med innvandrerbakgrunn og et «annerledes navn».
De som trenger jobben mest, er ofte de med dårligst forutsetninger for å nå frem i den tradisjonelle jobbasøkingsprosessen.
IT-bransjen og deres kunder skriker etter seniorkompetanse som ikke finnes i markedet. Da må vi tenke som i breddeidretten. Vi må ha en større og bredere base av junior ressurser, slik at vi øker muligheten for flere seniorressurser på sikt!
Men med dagens utdaterte prosesser og de fordommer som ligger latent, går arbeidsgivere glipp av talenter, i tillegg til at de i ytterste konsekvens, forsterker unges utenforskap.
Storsamfunnet og enkeltindividet er ikke tjent med den utviklingen vi ser.
Tomme ord
Abelia gjennomførte en undersøkelse som viser 39 prosent av norske teknologi- og kunnskapsvirksomheter ikke får tak i kompetansen de har søkt etter det siste året.
Dette er 10 prosentpoeng høyere enn ved tilsvarende undersøkelse i 2020.
Digitaliseringen av samfunnet fører til at det er et stort kompetansebehov i IKT-sektoren – og i resten av arbeidslivet, ettersom IKT-kompetanse er etterspurt i de fleste sektorer. Vi må derfor bygge opp egen kompetansebase i Norge.
Det virker ikke å stå på vilje. Vi har vært i mange møter med gode næringslivstopper som ønsker å bidra.
Det er ikke få som uttaler at de ønsker å ta ansvar og satse på unge som ikke har blitt satset på før. Men det vi ser, og de unge opplever, er at det ofte er tomme ord.
For det er slik at festtalenes velvalgte ord om samfunnsansvar ikke blir fulgt opp. Tilbake sitter de unge uten viktig arbeidserfaring.
Næringslivsledere, vi må sørge for at prosessene følges opp etter at lovnader er gitt om å støtte opp, også må dere holde ord! Dere må sørge for å gi mandat til de som operasjonalisere det dere har sagt ja til!
Ikke den du tror
Å innovere er gøy! Men mye innovasjon skjer i felleskap. Langsiktig tankegang og vilje til å investere fra flere aktører i IT bransjen er en nødvendighet for å få til sosial innovasjon. Vi er nødt til å investere i menneskene.
La oss gå bort fra bransjenormen som er blitt å spise av hverandres matfat og heller satse på junior kompetanse for å øke basen og berede grunnen for langsiktig seniorkompetanse.
La oss sammen investere i nye, gode folk -de finnes det mange av.
Din neste medarbeider er nemlig kanskje ikke den du tror!
