Det er ren kannibalisme at norske oppstartsselskaper stjeler talenter fra hverandre

Hans Marius Engebretsen

Vekstsjef, Skalar

Norge trenger at flere oppstartsselskaper lykkes, og til det trenger vi flere flinke folk med kompetanse på teknologi. Det er ren kannibalisme at norske oppstartsselskaper stjeler talenter fra hverandre, og her må staten bidra.

Det har vært vanskelige tider for talentspeidere de siste to årene. Da pandemien traff var mange redde for at det skulle bli dårlige tider og mange om jobbene. Og hvis vi spoler tilbake til mars 2020, da så det jo slik ut. Plutselig ble mange permitterte og bekymringen for fremtiden steg. Nå er ledigheten rekordlav i Norge. Det gjør at vi i enda større grad må se utenfor Norge for spesifikk kompetanse.

Oslo er lite, og av og til føles Norge enda mindre ut. For å sikre utvikling og innovasjon må vi kunne rekruttere internasjonalt. Uheldigvis har vi hatt en serie med regjeringer som ikke har sett verdien av dette. Underlig når det var utenlandsk arbeidskraft som gjorde oljeeventyret mulig.

At vi da ikke har forståelse for at visum til de som har høyere teknisk utdannelse eller annen nødvendig kompetanse, er en viktig del av vår fremtid, er for meg ufattelig.

Neonomics' fire trekk fra 20 til 80 ansatte

I skrivende stund er vi i Skalar i flere prosesser med UDI for å få våre nyansatte til Norge, og når du kommer til Norge blir du ikke møtt med vafler og bunad. Du blir møtt med et kaldt og hardt byråkrati. Flere av våre internasjonale medarbeidere i Skalar beskriver prosessen med UDI og byråkratiet, og det minner om en fortelling tatt rett ut av Kafkas dystopiske bøker.

Hvis du ønsker å registrere deg som beboer og arbeider i Norge må du ha et sted å bo for minst seks måneder, som gjør at selskaper må sørge for bolig for nye ansatte når de kommer. Ikke alltid like lett for en oppstartsbedrift. Og for å kunne leie må man ha et norsk identitetsnummer. Det får man av UDI, og det tar lang tid.

Kontoret i Oslo har hatt ventetider på over seks måneder for behandling av søknader. I løpet av den tiden får ikke ansatte lønn på norsk konto. De lønnes til utenlandsk konto som betyr 50 prosent skatt og tvungen konvertering av deres lønn til hjemlandets valuta. Siden man må ha en norsk bank for å opprette depositumskonto for å kunne leie, er sirkelen komplett. Mange opplever til slutt å ikke ha råd til depositum på grunn av høy skatt og dyre konverteringer.

– Vår generasjon stiller helt andre krav til fleksibilitet

For selskaper i startgropa er dette kritisk.

Vi i teknologi-bransjen er vant til å ta en utfordring, og vi vet å løse problemer som virker umulige. Vi har vært flinke på å ta del i debatten og snakke til politikerne om denne situasjonen. Den forrige regjeringen gikk av med lovnader om at noe skulle skje, og den nye har fulgt opp med tilsvarende ord, men ikke handling.

Vi vet alle at det heller ikke er politikere man skal ty til for å få ting gjort. Kanskje det er vi som må introdusere UDI til litt nyere måter å tenke og jobbe på. Kanskje det er vi som må minne våre politikere, byråkrater og tillitsvalgte at det var utlendinger som realiserte det norske oljeeventyret, og at det er sammen vi bygger det neste teknologiske eventyret i landet med fjord og fjell.

Les mer fra Hans Marius Engebretsen:

• Krig i Ukraina: Det lå i kortene, men hvordan skal vi nå spille dem?

Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens mening. Har du en mening som du ønsker å dele med Shifters lesere? Dette ser vi etter.