På oppdrag for Innovasjon Norge har Menon Economics, som tidligere varslet, ferdigstilt en ny evaluering av det statlige finansieringstilbudet rettet mot oppstartsbedrifter, herunder "Markedsavklaringstilskudd", "Kommersialiseringstilskudd" og "Oppstartlån".

Sentralt i rapporten står behovet for å utforme disse ordningene slik at de tydelig leder bedriftene inn mot en skalerings- og internasjonaliseringsfase. Det innebærer at virkemidlene må følge bedriftene lenger enn det de gjør i dag, og særlig med kapital.

Administrerende direktør, Håkon Haugli, sier han tar oppfordringen. Han viser til rapporten som jo fant at bedrifter som er i kontakt med virkemiddelapparatet over lengre tid og bruker flere ordninger, lykkes bedre enn sammenlignbare bedrifter.

– Det er et viktig funn og en oppfordring til oss om å følge oppstartsbedriftene enda tettere, sier Haugli.

Les hele rapporten.

"Gründeren burde ha vært forberedt"

Shifter har denne våren publisert flere artikler som belyser gründerstøtten - og særlig "Oppstartslån" og dets konsekvenser hvis bedriften går konkurs og gründeren har stilt personlig kausjon i lånebeløpet, som blant andre Lifeplanner-gründerne gjorde.

Det ble også påpekt at statens gründerfinansiering kan virke forbeholdt (serie)gründere som kommer fra velbemidlede familier eller høyere samfunnslag.

Den ferske Menon-rapporten viser til "debatt i media" om bruk av lån som offentlig virkemiddel rettet mot bedrifter i oppstartsfasen - og skriver blant annet:

"Det finnes løsninger med helt usikrede lån, men da opererer man ofte med langt høyere renter for å kompensere for den høye risikoen."

Videre står det:

"Både eksterne investorer og private tilbydere av fremmedkapital ønsker normalt at gründeren skal dele risiko med dem. Dels for å sikre at man sitter med de samme insentivene, og dels for å ansvarliggjøre gründeren."

Som også i Menons vurdering av "Oppstartslån" før ordningen ble lansert i 2017, blir det igjen argumentert for at når gründeren må ta en slik risiko, får man igangsatt en selvseleksjonsprosess der gründere som ikke har tilstrekkelig tro på eget prosjekt, heller velger bort finansieringen.

Hva gjelder å dekke inn 20 prosent av egen bok, står det i rapporten blant annet at dette er noe gründeren burde ha vært forberedt på ved inngåelse av lånet.

"I debatten er det også løftet frem at oppstartsvirkemidlene bør inneholde en fordelingspolitisk ingrediens. Her må man være oppmerksom på at det finnes en lang rekke andre politiske verktøy som er langt mer effektive for å oppnå fordelingspolitiske mål, herunder skatte- og trygdesystemet", heter det videre.

Det er ifølge rapporten uansett for tidlig å vurdere for eksempel lavere kausjonsverdi eller lengre nedbetalingstid.

Håkon Haugli svarer på kritikken mot gründerstøtten: «Vi lytter, og kommer tilbake med en revidering»

Anbefaler å utvide ordning markant

Rapporten anbefaler imidlertid flere endringer i "Kommersialiseringstilskudd".

Ordningen har i dag en øvre grense på 700.000 kroner, noe rapporten mener er for rigid. Effektanalyser viser nemlig at det bare er sjelden at bedriftene tas helt inn i den kommersielle fasen med disse tilskuddene.

"Vi anser på sett og vis at navnet på virkemiddelet er feil. Dette er et utviklingstilskudd der bedriftene har nokså ulike behov", heter det i rapporten.

Den anbefaler derfor at rammen for "Kommersialiseringstilskudd" utvides markant, men at tilskuddene utbetales i transjer eller runder, betinget på oppnådde milepæler.

– Det er tid- og kapitalkrevende å lykkes med kommersialisering. Vi synes forslaget om å endre "KOMTIL" er interessant, sier Haugli til Shifter.

Nytt vurderingsnivå

Også "Markedsavklaringstilskudd" bør tilby større rammer enn dagens øvre grense på 100.000 kroner, argumenterer rapporten. Fordi dette avklaringsarbeidet kan kreve svært ulik innsats avhengig av teknologi, konsept og marked, blir det anbefalt å vurdere et vurderingsnivå nummer to, der man kan øke rammen til 200.000 kroner i stedet.

De ytterligere midlene må i så fall følges med en betydelig andel egenfinansiering.

– Innovasjon Norge bestilte rapporten fra Menon tidlig i år, for få et oppdatert kunnskapsgrunnlag og konkrete anbefalinger i arbeidet vi nå gjør med å se på ordningene for oppstart og skalering. Det har vi fått, sier Haugli.

Han legger til:

– Menon har gjort et grundig og godt arbeid, og rapporten gir både nyttig innsikt og peker på utviklingsområder.