Sverre Sandberg i Noklus.
Sverre Sandberg i Noklus.

De norske ekspertenes foreløpige dom over hurtigtestene mot coronaviruset: "Noen gir ikke utslag i det hele tatt"

De foreløpige undersøkelsene av hurtigtestene for covid-19 viser stor kvalitetsforskjell - noen er gode og noen er dårlige, ifølge professor Sverre Sandberg ved Noklus.

Publisert Sist oppdatert

Helsemyndighetene prøver nå ut 11 tester for profesjonell bruk. Testene prøves ut på pasienter som med sikkerhet har hatt coronaviruset, eller der man har sterk mistanke. Shifter har tidligere skrevet om testene som helseteknologigründer Anders Eikenes i Oivi og biotech-gründer Zy Kristoffersen i Lion Health Care har levert inn.

– Vi har sett at noen tester gir utslag og andre ikke gir utslag i det hele tatt. Det betyr at det er stor forskjell i kvaliteten på testene. Noen er gode og noen er dårlige, sier professor Sverre Sandberg ved Universitetet i Bergen, som leder Noklus, organisasjonen som gjør kvalitetsstudien for Folkehelseinstituttet.

Anbefaling klar i april

Sandberg viser til at dette harmonerer godt med erfaringene etter 30 år med vurdering av tester i Noklus.

– Vi ender ofte opp med å anbefale tre til fire tester, og fraråde de resterende. Leverandørene av testene som ikke anbefales, forsvinner som oftest fra markedet, sier Noklus-sjefen som regner med å være klar med en rapport med anbefalinger innen måneden er omme.

– Vi håper å få inn alle prøvene i løpet av påsken, og vil allerede rett etter påske sette oss ned og bearbeide resultatene, sier Sandberg.

Sammenlignes

Tre pasientgrupper er med i forsøket, der resultatene holdes opp mot resultatene fra den ordinære maskinen som hittil har vært i bruk i helsevesenet.

Den ene gruppen er pasienter som man vet har gjennomgått en coronainfeksjon i Kristiansand kommune. Den andre gruppen er et utvalg coronapasienter som ligger på Ullevål sykehus. Den tredje gruppen er pasienter på Bergen legevakt, som blir testet både med den ordinære maskinen og disse hurtigtestene.

Blodprøvene fra Kristiansand og Oslo analyseres lokalt og resultatene sendes til Noklus for bearbeiding. Testene i Bergen analyseres fortløpende. Slik blir alle de 11 testene grundig prøvd ut.

Oppdager antistoff

Testen som hittil har vært i bruk i Norge, baserer seg på såkalt PCR. Den påviser selve viruset fra prøver i svelget og nesen. Dersom den ikke utføres på riktig måte, og man ikke får med seg nok av viruset, vil den kunne slå ut negativt selv om pasienten har viruset.

De immunologiske hurtigtestene vil på sin side vise om kroppen har laget antistoffer for å bekjempe viruset, og utføres med et lite stikk i fingeren og et svar på få minutter. Den første typen antistoff er IgM, som vil komme fire til fem dager etter smitten, kanskje litt lenger fra person til person. Etter ytterligere et par uker vil antistoffet IgG bli synlig på testen, dersom den fungerer som den skal.

- Kommer du tidlig etter at du har fått viruset, kan prøven derfor være negativ, mens du egentlig har smitten, påpeker Sandberg.

Utslag i lang tid

Siden antistoffet IgG sannsynligvis er svært lenge i kroppen, vil en velfungerende hurtigtest da kunne oppdage at en pasient har hatt coronaviruset i måneder til år etter sykdommen.

- Hvis en person blir testet på legekontoret to måneder etter smitten, kan testen vise et utslag på IgG-feltet av testen, sier Sandberg.

Hvis det viser seg at de som har hatt viruset, blir immune, kan en slik test ha betydning for hvem som kan gå tilbake til viktige roller i samfunnet – for eksempel helsepersonell eller andre som kan bli eksponert for smitte.

– Vi vet ennå ikke om man blir immun. Ved vanlig forkjølelse blir man for eksempel ikke immun, mens man vanligvis blir det for influensa, litt avhengig av hvilken influensatype det er. Spørsmålet er også hvor lenge immuniteten vil vare, om det for eksempel vil vare ut livet eller bare en stund.

Han viser til at det er en rekke sykdommer der pasientene blir immune livet ut, for eksempel gulfeber. En annen kjenning er stivkrampe, der man har immunitet i lang tid etter en vaksine, men trenger påfyll etter noen år for å være på den sikre siden.

Bra til sitt bruk

– Hvordan definerer dere en god test, hva er godt nok?

– Det varierer etter hva testen skal brukes til, og på hvilken gruppe i befolkningen. Vi vil i samarbeid med FHI komme frem til den eventuelle praktiske bruken av en hurtigtest for corona.

Til store befolkningsundersøkelser av titusener av mennesker mener han det er å foretrekke å kjøre testene gjennom sentrale laboratorier ved sykehusene. Da vil man være i stand til å teste mange prøver på kort tid. I de tilfellene vil det ikke være like avgjørende å få et raskt svar, og det er ok at det går noen dager.

Til immunsertifikat?

– Kan de brukes til å utstede såkalte immunsertfikater, som mange har tatt til orde for?

– Dette blir ekstremt hypotetisk. Men dersom det viser seg at testen er god og gir et tydelig utslag på IgG-antistoffer, er det sannsynlig at personen har gjennomgått en infeksjon. Det vil sannsynligvis bety at du er immun.

Han viser til at disse personene da eventuelt lettere kan settes inn i kritiske funksjoner. Og at man også eventuelt kan bygge opp et register over de som har gjennomgått sykdommen, slik Wemunity og gründer Anders Waage Nilsen har tatt til orde for.

Fraråder foreløpig

Tidligere legevaktsjef i Oslo, Endre Sandvik, har ønsket å komme i gang med en pilotstudie allerede nå, så man raskt kan få et immunsertifikat på plass når Noklus er klar med sine anbefalinger

Foreløpig fraråder Noklus all annen bruk av testene før studien er klar. Sandberg er heller ikke redd for at testene blir utsolgt, siden det er mange som nå har kastet seg rundt og startet produksjon.

– Den største faren er at folk flest begynner å bruke det til hjemmetesting fordi de tror det er enkelt å bruke. Det vil kunne skape masse støy i systemet, uro og frustrasjon, mener Sandberg.

Han tror ikke tilgangen på hurtigtester vil være like kritisk viktig som masker og respiratorer, der man har sett at kampen om utstyret er ekstremt tøff, og at det til tider har vært rene piratvirksomheten mellom de ulike landene.

WHO-samarbeid

Sandberg er også en del av en WHO-gruppe som jobber med å vurdere de ulike testene utfra studier i forskjellige land.

– Hvorfor må vi kjøre våre egne studier, kan vi ikke stole på de andre, og de eventuelt stole på oss?

– Vi skjeler selvfølgelig til hva andre har gjort. Men vår erfaring etter veldig mange år med studier av slike hurtigtester, er at det er svært nyttig å utføre de på egen befolkning for å se hvordan de fungerer her. Ofte sier produsentene at testene er helt fantastiske, men så viser det seg at de ikke er så gode.

Han viser til at testene for eksempel prøves ut på personer som er i ulike faser av en sykdom. Det kan da være stor forskjell på hvor mye antistoffer som produseres, og testresultatene vil kunne bli forskjellige utfra hvor syke pasientene er.