gründerhelse

Han var den fremgangsrike klimagründeren, men inni ham var alt på vei til å rakne

«Det var som om noen hadde plassert en gigantisk nøtteknekker rundt brystkassen,» sier Jan Børge Sagmo. Nå forteller han historien om hvorfor han sluttet i Bergen Carbon Solutions.

Jan Børge Sagmo møtte veggen som gründer.
Publisert Sist oppdatert

Det hadde vært mye jobb helt siden oppstarten 2016 – som i et maraton der man sprinter hele veien. Etter at selskapet hadde gått på børs, og gründer Jan Børge Sagmo hadde flere tusen eiere å forholde seg til, ble det imidlertid enda verre. Det var han som var ansiktet utad - den som var i Finansavisen, E24, Dagens Næringsliv og også her i Shifter - når det gikk bra og når det gikk dårlig. Aksjonærene kunne ringe til nærmest alle døgnets tider, noen ganger ble han regelrett skjelt ut. Etter hvert sov han bare litt over tre timer hver natt. Det skulle ende med at han smalt brutalt og hardt inn i veggen.

– Jeg brant et lys i begge ender, og til slutt sa det stopp, forteller Sagmo.

Lyse utsikter

Da Shifter intervjuet ham i desember i fjor, hadde han ingen planer om å gi seg. Han og Finn Blydt-Syversen hadde tilsynelatende hatt stor suksess med Bergen Carbon Solutions, oppstartsselskapet som laget supermaterialet karbonnanofiber fra klimagassen CO2. Blant investorene var Øystein Stray Spetalen og det profilerte Saga Pure. Bergen Carbon Solutions hadde landet flere avtaler med kunder. Nå skulle det settes opp fabrikker i både Nord-Norge og på Vestlandet.

Selv om Sagmo da hadde solgt noen aksjer i oppstartsbedriften, var det ingenting som hintet om at denne mannen var i ferd med å gå i gulvet.

«Vi har fremdeles to millioner aksjer i selskapet, så vi har jo ikke solgt oss ut. Vi har ingen planer om å forlate selskapet, så det er ingen bindingstid for oss, det er heller ikke nødvendig,» sa Sagmo bestemt til Shifter.

Noe nærmere «famous last words» kommer man vel ikke i gründersammenheng.

Smellet

Det begynte med diffuse symptomer, etter en lang periode med arbeid fra tidlig morgen til langt på kveld. Han gjorde det han skulle, men han var sliten, og alt ble mekanisk og uten medmenneskelighet.

– Jeg var fysisk til stede på jobb, men snakket nesten ikke med kolleger. Normalt er jeg ingen gretten person, jeg er veldig ekstrovert og blid. Men nå ble jeg innesluttet og lett irritert. Jeg var ingen god leder, forteller han.

Den neste måneden raknet det helt for Sagmo.

– Det kjentes ut som jeg hadde fått hjerteinfarkt, og jeg ble kjørt til legen i hui og hast. Det var som om noen hadde plassert en gigantisk nøtteknekker rundt brystkassen.

Det var aldri noe galt med hjertet til gründeren av Bergen Carbon Solutions. Fastlegen konkluderte med at det var et kraftig angstanfall og sykmeldte Sagmo.

– Rett etter påske ringte legen meg, og jeg sa til ham at «jeg vet ikke om jeg er her så mye lenger». Det var da han sa at jeg måtte si til styret at det var over og ut. En sykmelding var ikke godt nok i min situasjon.

Mistrodd

Han hadde fortsatt å få telefoner etter at han var sykmeldt. Fra irriterte aksjonærer som ville gi ham skylda for at aksjekursen gikk ned. De viste gjerne til at han og medgründer Finn Blydt-Svendsen hadde solgt seg ned - som om det var et bevis for at de forlot et synkende skip.

– De som ringte sa at de ikke trodde at jeg var syk. Det var en ekstremt ubehagelig situasjon å være i, jeg var jo allerede på felgen. I aksjeforumene på nett ble det spekulert i at det var styret som ville ha meg ut, at Spetalen og Saga ikke ville ha meg lenger. Jeg var allerede utbrent, og fikk dette rett i trynet.

Han presiserer at Øystein Stray Spetalen var den som fikk ham til å selge noen aksjer.

– Han rådet meg til å realisere noen av verdiene for å trygge familien, slik at jeg ikke trengte å ha det økonomiske stresset. Jeg hadde jo gjeld oppetter pipa.

Selvmordstankene

Trebarnsfaren var totalt utslitt - i en tilstand der hodet var fullt av irrasjonelle tanker. Han klarte ikke å forestille seg at han skulle slutte som sjef i Bergen Carbon Solutions. Den eneste veien ut av dette var å gjøre det helt slutt.

– Det er veldig tabu å snakke om det, men jeg vurderte selvmord, enkelt og greit, sier Sagmo.

Det gikk så langt at han skrev et testamente på en online-tjeneste. Advokaten i andre enden skjønte at noe var galt, og nektet å gi ham dokumentet før Sagmo hadde søkt helsehjelp.

– Det var en følelse av å drukne. Da jeg var hjemme sammen med ungene, var jeg mentalt et helt annet sted. Jeg turte ikke snakke med min kone om disse tankene, jeg kunne ikke bekymre henne med dette, tenkte jeg. Det var jo feil, og nå i dag skjønner jeg at det var det beste som kunne skjedd meg, det at jeg gikk til styret og sa at jeg ikke orket mer.

Tabuet blant ledere

I mai tikket børsmeldingen om at Sagmo var ferdig i Bergen Carbon Solutions. Når møter ham nå snart to måneder etter nyheten, gjør han seg klar til en lang sommerferie, der han skal ta igjen noe av den tapte fritiden med familien.

Han har også begynt å fortelle de rundt seg og folk han møter på sin vei om den tøffe tida han har vært gjennom. Sagmo har da opplevd at de irrasjonelle tankene til en fra utsiden vellykket familiefar og industribygger ikke er helt unormale blant ledere.

– Det er så tabubelagt, det å ha disse tankene. Men etter hvert som jeg har valgt å snakke med andre om det, så har jeg skjønt hvor mange som har hatt det slik.

Ikke bare unge ledere, men også ledere i etablerte selskaper har åpnet seg for ham. Det er også veldig mange som kjenner noen som kjenner noen.

– Du skal være superhuman – jobbe, jobbe, levere, levere – det er et vanvittig press.

Engleinvestor og rådgiver

Fortsatt sitter Sagmo med aksjer for 75 til 80 millioner kroner i Bergen Carbon Solutions. Han har fremdeles stor tro på produktet og løsningen.

– Jeg kommer til å være langsiktig eier, og har en veldig tro på konseptet. Vi har dyktige folk som jobber videre, men jeg klarte bare ikke å fortsette.

Han bruker nå pengene han har igjen etter at hus, hytte og familie er sikret, til å investere i andre oppstartsselskaper. I porteføljen ligger allerede Healthy Eats (mat), Healthy Eats, Insaver (forsikring), ZNL Energy (energilagring/batteri), Safeback (skredsikring), Norsk karbonlagring (klima), og Keelspot (logistikk).

Med seg inn som investor og rådgiver har han spisskompetanse i hvordan gründere skal unngå å gå i den mørke kjelleren. Et av rådene han gir til “sine” gründere er nettopp å ta mer fri.

– Det er jo et oppstartsselskap, og da skal du jo helst jobbe mye, men du må også stoppe opp. Verden går ikke til helvete om du tar en helg eller litt ferie der du ikke tenker på jobb. Jeg var ikke flink nok til dette i det hele tatt.

Dessuten må gründere bli bedre til å akseptere at noe er «godt nok». Løsninger kan i blant være ok, selv om de ikke er supre ennå.

– Det er utrolig gøy å bygge et nytt selskap, med alle menneskene du treffer, og alle de morsomme utfordringene. Men det er en fare å brenne seg ut. Ingen bør havne der jeg var.

Et annet siste universelt råd har han også.

– Hvis en kollega ikke er mentalt til stede, kanskje tenker og grubler på noe, er det bare å spørre om det går greit.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*