Monika Inde Zsak i Futurum Ventures har 17 selskaper i porteføljen - dette ser hun etter 

Partner i Futurum Ventures Monika Inde Zsak har fortsatt ståltro på de beste norske «techhodene». 

For å illustrere hvordan startupmiljøet har modnet, peker hun blant annet på arrangementene til Startuplab.

– Antallet internasjonale investorer som dukker opp der, har økt år for år. Det tror jeg skyldes økt interesse, og det er positivt, sier hun.

– Hvordan tror du det utvikler seg fremover?

– Det har vært to relativt tunge år, men det begynner å ta seg litt opp igjen. Det er vanskelig å spå, men i sum velger jeg å tro at det uansett blir bedre enn de to foregående årene.

Fra NTNU til VC-bransjen

AI-bedrift rydder opp i kommentarfeltkrigene for flere store norske mediehus

Etter NTNU og indøk-studier kunne Monika ha gått flere veier. Hun likte både økonomi og teknologi («kanskje liker hun teknologi aller best, men de to områdene henger tett sammen») og endte opp i konsulentselskapet Accenture, hvor hun ble i nesten ti år.

Hun ble sentral i Accentures nye satsing innen bærekraft som hun bygget opp og skalerte både i Norge og Europa.

– Jeg fikk utløp for et slags gründerbehov, sier hun om tiden der.

Men livet gikk videre og da familien etter hvert bestod av fem, flyttet de til Vestlandet, og Monika begynte i energiselskapet Eviny. Der hadde hun ulike lederroller mens hun hele tiden kretset rundt selskap og avdelinger som var opptatt av bærekraft, energi og nyskaping. Til slutt fikk hun ansvaret for en intern innovasjonsavdeling som spant ut selskaper («noen bommer og noen treffere»), før hun stablet på beina Eviny Ventures, og fikk rekruttert inn folk med engasjement for å finne de beste selskapene innen morgendagens energibransje.

Eviny Ventures har i dag investert i overkant av 250 millioner kroner i 17 selskaper og hatt to exiter, blant annet Bergen Carbon Solutions som endte opp på børs. Tibber investerte hun i tilbake i 2017 mens Eviny fortsatt het BKK, og hun satt som styreleder i strømutfordreren frem til høsten 2023.

Det var i Tibber at hun skulle komme i kontakt med Øystein Skiri og Wiski Capital.

– Når han ville ha meg med over, så jeg på det som en mulighet det ikke gikk å takke nei til, sier hun.

Ville bli Futurum

Etter investeringer i ladeboksselskapet Easee, Tibber, Optio Incentives og kvote-tech-selskapet Chooose nøt Wiski Capital lenge nærmest legendestatus i det norske VC-miljøet. Riktignok har trolig avkastningen i det første fondet fått seg en liten skrape etter Easees problemer med svenske tilsynsmyndigheter, men fondet var også blant investorene som stilte opp da Easee måtte hente en nødrunde på 60 millioner kroner, og kan sådan ligge an til en pen gevinst når ting har stabilisert seg.

Investorene så i hvert fall ingen større problemer i investeringsstrategien, og systemet bak Wiski lukket sitt andre fond på 500 millioner for rundt ett år siden. Denne gangen med Inde Zsak som «cofounder» og en av tre partnere, og under det nye navnet Futurum Ventures. I grammatikken brukes futurum når man beskriver noe som skal skje i fremtiden, som passet fint for en investor i startups.

Hili har hastverk: – Det er ingen i Europa som gjør det vi gjør

Under panseret ble det også gjort en del strukturelle endringer, og investorer som har ønsket tilgang til Wiski kom inn på eiersiden. Mens Wiski hadde to store eiere, er Futurum organisert som et fond med flere eiere. 

Sportsradar-gründerne Ivar Arnesen og Petter Fornæss, samt Svendsen-familien ved Byggteknikk, som har vært aktive som engleinvestorer i det norske miljøet, investerte ofte sammen med Wiski, mens de nå gjør sine tidligfaseinvesteringer gjennom Futurum, og jobber tett med teamet. Det er også private equity-fondet Salvesen og Thams og laksefamilien Witzøe som var hovedeierne i det første fondet, og som nå er sentrale investorer inn i Futurum Ventures. 

Teknologiprofil

Så langt har de 500 millionene blitt plassert i 17 selskaper (se faktaboks).

– Vi er ikke et artikkel 9-fond i dag, men mange av investeringene våre sjekker av for impact-effekter, fordi det er noe vi tror er viktig for å skape solid forretningsvirksomhet, sier Inde Zsak.

Futurum kartlegger alle porteføljeselskapenes resultater på ESG-mål (Miljø-, sosiale forhold og selskapsstyring), og styrer konsekvent unna olje- og gass.

– Det er enkelt og greit bare ikke for oss.

Fondet investerer først i såkornrunder og kan bli med opp til og med en serie-A-runde. Noen ganger investerer de enda tidligere, men da i form av lytteposter. Vanligvis går de først inn med mellom 5 og 15 millioner kroner.

– Vi skiller oss litt ut ved at vi alle som jobber i fondet har en teknologiprofil», vi er genuint interessert i teknologi og produkt, sier Inde Zsak. – Vi liker også hardware, men da må det være en i kombinasjon med en programvare/SaaS-komponent.

Må forstå produktet

Futurum bruker tid på å sette seg dypt inn i produktet før de eventuelt investerer. Inde Zsak beskriver en prosess som starter med laserfokus på de beste techfolkene og forståelse for hvordan produktet skaper kundeverdi.

Mange gode caser har selv tatt kontakt, men fondet har også alliert seg med en gruppe rådgivere hvorav flere selv har lykkes med egne selskaper. For eksempel er både Tibber-gründer Edgeir Aksnes og Chooose-gründer Andreas Slettvoll investorer i fondet og rådgivere.

De vil bygge Norges neste enhjørning - med selskapet stappfullt av tidligere gründere

– Det er de som hevder at norske investorer ikke tar nok risiko. Hva tenker du om det?

– Det er lett å greie alle under en kam, men det er forskjeller på VC-fond også i Norge. Noen tar mange skudd, andre få, poenget er at det blir veldig annerledes risikoprofil på fondene av det.

– Men er det noe i at amerikanske VCer lettere aksepterer «enten eller»-tankegangen med «moonshots»?

– I USA definerer man de ulike rundene noe annerledes enn i Norge. Ta for eksempel dette med «product market fit», det er jo ikke noe man plutselig får, det er noe som kommer gradvis og kan ha ulike nivåer. Men når man modner et selskap for neste runde, er det viktig for mange investorer at dette er på plass, selv om det handler om mye mer enn det, for eksempel om organisasjonen er klar til å vokse og slike ting.

Vanskelig å bygge organisasjon

Tredjemann på teamet, partner Lars Lydersen, gikk skolen i den andre reisen til Geir Førre - Energy Micro, og fikk senere med seg Wiski som investor når han ledet medtech startupen Mode Sensors.

– Vi er en veldig tett gruppe. Så blir det interessant å se hvordan det utvikler seg etterhvert som fondsstrukturen vokser. Det handler om å finne de beste menneskene som man kan få energi av på jobben. Det skal jo helst være folk du både vil være på fest med og gå i krigen med.

Noe av det vanskeligste gründere kan gjøre, slik hun ser det, er å bygge en organisasjon fra et lite team til en stor stamme. Hun har selv kjent på hvor totalt annerledes det er å lede «stammer» og det å være en del av et lite og lettbeint lag som tar avgjørelser på løpende bånd og i fellesskap.

– Dette er så viktig og så vanskelig, sier hun. – Og det finnes ikke et svar som er riktig i alle faser selskapene går gjennom heller.

Spørsmålene er mange, og man må hele tiden tenke fremover.

– Hvordan ser organisasjonen ut om ett, ett og et halvt, to år? Hvem bestemmer over hva? Hvor mye makt i organisasjonen kommer enkelte til å ha? Er mellomlederne klare for neste nivå? Hvordan vil kulturen endre seg?

Vil ha mer mangfold i startup-styrer

– En del fond må nok gå i seg selv og vurdere om kanskje andre bør ta den styreplassen

Inde Zsak har sittet i over 10 styrer utover Tibber, både på og utenfor børs, store konsern og mindre startups. En lærdom er at et fungerende styre må være et kollegium som evener å analysere en problemstilling fra flere vinkler.

Fra årsskiftet var det flere selskaper som kom over terskelen hvor det kreves bedre kjønnsbalanse i styret. På dette feltet lar hun seg engasjere. 

– Norske startupstyrer har overvekt av menn. Det er nå en gang sånn at det er flest menn som har vært investorer og gründere, og som dermed sitter i styrene. Men nå kommer damene på banen.

Hun mener flere selskaper bør lete etter gode kvinnelige styrekandidater der de selv mangler kompetanse i dag, og det er ikke nødvendigvis innen finans. Let etter noen med operasjonell erfaring fra bransjen du er i, eller som kan ting som de andre ikke kan, er tipset hennes.

– Kan du anbefale å ta en styreplass i en startup?

– «With great power comes great responsibility». Det å få være med på en startup-reise er et privilegium, man får fantastisk påvirkningskraft og kan være med å forme noe som virkelig kan gjøre en forskjell. Selvfølgelig krever det hardt arbeid og ansvarsfølelse, men det mener jeg er verdt prisen.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Hun kjenner støtteordningene bedre enn de fleste - og ser én kategori typisk falle utenfor