STATLIGE PENGER
Staten ga krise-millioner til Easee to måneder før selskapet gikk en halv milliard kroner i pluss
– Hvilke andre selskaper vil kunne bruke de pengene bedre enn oss? Mitt svar er ingen, eller jævla få, sier gründer og daglig leder Jonas Helmikstøl i ladeboks-selskapet.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor ble Innovasjon Norge tilført en halv milliard kroner ekstra, øremerket såkalte ekstraordinære tilskudd. Ordningen skulle ifølge regjeringen bidra til at utviklingsprosjekter kunne gjennomføres «til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer».
Blant selskapene som fikk tilslag, var elbillader-selskapet Easee. Sent i oktober fikk de 11 millioner kroner av den ekstraordinære potten, går det frem av Innovasjon Norges oversikt.
LES OGSÅ: Innovasjon Norge delte ut to milliarder kroner til gründere
Drøyt to måneder senere la startupen fra Rogaland frem et positivt resultat på en halv milliard kroner etter kun tre års drift. I løpet av fjoråret, en kriseperiode for mange, firedoblet selskapet omsetningen og passerte milliarden.
– Jeg forstår veldig godt at spørsmålet stilles. Og jeg kan kanskje stille spørsmålet tilbake på en ydmyk måte: Finnes det et bedre valg enn Easee? Hvilke andre selskaper vil kunne bruke de pengene bedre enn oss? Mitt svar er ingen, eller jævla få, sier gründer og daglig leder Jonas Helmikstøl til Shifter.
– Bred utvikling i høy fart, kombinert med en sinnssyk operasjonell vekst er skummelt og vi trenger all drahjelp vi kan få. «Paybacken» til det norske samfunnet og skattekassen vår vil være vel verdt investeringen. Det kan jeg garantere.
Ikke utløsende penger
Pengene fra Innovasjon Norge brukes på å utvikle en ny versjon av «laderoboten» til Easee, som ifølge gründeren skal «ta ting til neste nivå». Han vil ikke ut med så mange detaljer ennå, men hinter om et nytt display som skal gjøre kundeopplevelsen bedre. En prototype skal være på plass i løpet av sommeren, og full lansering av det nye produktet, «pluss litt annet snacks», er planlagt til høsten.
– Vi gir strøm et ansikt, litt på samme måte som Iphone, sier Helmikstøl.
– Var pengene utløsende for prosjektet?
– Vi hadde nok ikke droppet det uten, sier gründeren.
– Men vi kjenner på det nå, selv om vi har den halve milliarden i overskudd, så er det skummelt. Det er hele tiden en tanke som surrer, bør vi hente inn mer kapital for å ha en større buffer? Det er et enormt maskineri vi holder i gang. Vi kjenner på ansvaret.
Ro i magen
Easee er langt fra ukjent med virkemiddelapparatet. Oversikten til Innovasjon Norge viser at selskapet er tildelt drøyt 21,5 millioner kroner fordelt på tilskudd, lån, og garantier siden oppstarten i 2018.
Alternativet til «soft funding» ville vært å hente inn mer penger og dermed utvanne eierskapet, ifølge gründeren.
– Mindre kontroll, flere kokker og så videre, sier Helmikstøl.
Sammenlignet med andre norske vekstselskaper, har Easee hentet lite ekstern investorkapital. Totalt er det snakk om 25 millioner kroner. Gründerne sitter på godt over 60 prosent av aksjene i selskapet. Blant de øvrige eierne er investeringsselskapet til tech-gründer Øystein R. Skiri og Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe.
Børs har heller ikke vært noe alternativ for Easee.
– Vi kan garantere at pengene blir brukt til å redde planeten og til ren utvikling av ny teknologi som verden trenger, sier Helmikstøl.
– Hvilke vurderinger lå til grunn for avgjørelsen om å søke det ekstraordinære tilskuddet?
– Det var rett og slett for å kunne kjøre enda hardere på, med god samvittighet, og med en viss ro i magen, skriver mannen som nylig omtalte en foreslått prising av eget selskap på mellom 22,5 og 45 milliarder kroner som «konservativ» overfor Finansavisen.
Prinsippene for støtte
Det er et sentralt prinsipp for Innovasjon Norge at penger fra dem skal være utløsende eller akselererende for prosjektet som får støtte.
I en podkast-episode med Shifter og Entrepedia gikk den erfarne Innovasjon Norge-rådgiveren Håkon Nyhus inn på hva som menes med «utløsende effekt».
– Vi må skjønne at pengene har noe å si, påpeker Nyhus der.
Det er imidlertid ikke slik at gode selskaper ikke kan få tilskudd. Det holder at det er prosjekter i selskapet som ikke vil bli utført uten tilskuddet fra Innovasjon Norge.
– Det handler om hva slags risiko det er i prosjektet. Samtidig er det «fair» å si at gode selskaper ofte kan håndtere høyere risiko, sier Nyhus.
På spørsmål fra intervjuer Geir Førre om «et prosjekt kan bli for godt» for Innovasjon Norge, svarer Nyhus følgende:
– Jeg tror nok en del prosjekter som frontes til Innovasjon Norge vil skje med eller uten oss, omtrent på samme måten uansett. Hvis vi sitter med det inntrykket at pengene våre har veldig lite å si for hvordan dette kommer til å gjennomføres, er det vanskelig å argumentere for hvorfor vi skal medvirke, sier Nyhus i podkast-episoden.
Dersom prosjektet blir fremskyndet som følge av Innovasjon Norge-støtten, kan det også være nok til å definere det som «utløsende», ifølge rådgiveren.
– Det er ikke alltid slik at vi er utløsende for at noe gjennomføres eller ikke gjennomføres. Det handler mer om hvordan det gjennomføres og når det gjennomføres.
– Da må man tydeliggjøre hvorfor fart er viktig, og at ligger noen gevinster å høste i å øke farten.
Dette sier Innovasjon Norge
Regiondirektør ved Innovasjon Norges kontor i Rogaland, Kari Holmefjord Vervik, forteller at de så på oppdraget med fordeling av de ekstraordinære midlene med makro-briller. Hun mener Easee-prosjektet passet godt inn.
– Man skulle holde aktiviteten oppe totalt sett. De ekstraordinære tilskuddene handler om å holde hjulene i gang i et samfunn, og ta ned risikoen i utviklingsprosjekter.
– Easee firedoblet omsetningen til over én milliard og leverte et resultat på en halv milliard kroner i perioden. Var tildelingen da utløsende for noe som helst?
– Så snevert har vi ikke tenkt på det. Utvikling og innovasjon vil skape omstilling. Man skulle ikke bare holde liv i bedrifter, men komme ut av pandemien med mer utvikling og innovasjon, sier hun, og gjentar at tildelingen derfor var i tråd med hensikten.
