Det fortsetter å koke i det nye norske næringslivet.     

Når vi nå går inn i vårt tredje år med Shifter, har det skjedd en rivende utvikling i det nye næringslivet. Her er noe av det vi husker best fra en norsk innovasjonsbransje som begynner å bli stor og voksen.

Enhjørningen

Noen mener det ikke betyr så mye, så lenge gründerbedriftene skaper arbeidsplasser og verdier for storsamfunnet. Drømmen om at en norsk startup skal bryte den magiske «milliard dollar»-grensa vil likevel leve videre inn i 2019. En ledestjerne som kunne vist en gang for alle at det virkelig lønner seg å satse på startups. Slik Sverige har hatt selskaper som Spotify og Klarna, Finland har hatt Supercell og Rovio, og Danmark har hatt Tradeshift.

Kolonial.no, Unacast, Xeneta, Disruptive Technologies eller tja. Kahoot er likevel trolig det selskapet som ligger nærmest å bli en såkalt enhjørning, og verdien har steget kraftig de siste månedene. De har allerede Microsoft som investor, og på tampen av året fikk det quizbaserte læringsselskapet inn selveste Disney som stor eier. Samtidig har norske finanskjendiser fortsatt å kjøpe seg opp, med Jan Haudemann-Andersen i spissen. Han har vel egentlig aldri hatt noe stort uttalt mål om å redde verden fra uvitenhet, så alt tyder på at Haudemann-Andersen og hans likesinnede først og fremst har styrket tro på at Kahoot blir en god finansiell reise. Nylig fortalte selskapet at de planlegger å gå på børs. Sjefen Åsmund Furuseth og teamet har dessuten lovet å gå i pluss, så 2019 blir et viktig år på alle måter.

Hypen

2018 ble året da blockchain-teknologien tok av og skulle inn i det meste, men også kræsjlandet. Antallet artikler om folk som hadde tjent seg rike på Bitcoin, steg eksponentielt med at kursen på kryptovalutaen nådde stadig nye høyder.

Diverse stemmer begynte etter hvert å påpeke at Bitcoin-bonanzaen hadde visse negative sider. Ikke var det bare en stor fare for at folk flest ville kunne gå på en smell, dersom de valgte å investere sparepengene. Det hadde også en miljømessig slagside. Bitcoin-fabrikkene brukte store mengder strøm. Datasentrene som utvinner valutaen, hadde at på til rabatt på strømmen i likhet med kraftkrevende industri. Selv om kursen på Bitcoin gikk til bunns, fortsatte debatten for fullt og fortsetter inn i 2019. Skal norske skattebetalere «subsidiere» en valuta de ikke skjønner bæra av?

Les: Klagestorm mot Norges største bitcoindatasenter

Karls år

Det var også året da Karl Munthe Kaas og Kolonial.no vokste videre i et knalltøft «mat rett hjem»-marked. Andre har det imidlertid ikke gått så godt med. Arnulf Refsnes avviklet sitt Brødboksen, og litt senere ble det klart at Marked.no la inn årene, kun etter halvannet år i nettmatmarkedet.

Det er også de som mener at Kolonial.no etter hvert vil få problemer. En av Norges mest vellykkede netthandel-gründere, Einar Brandsdal, skapte debatt da han i store bokstaver gikk ut og hevdet at matvarer på nett ALDRI ville lønne seg.

Det viste seg at pengesterke svensker ikke var enig med Brandsdal, da Kolonial noen dager senere kunne melde at investeringsselskapet Kinnevik gikk inn med 300 millioner kroner og verdsatte Karl og co til 2,24 milliarder kroner. Kinnevik står bak selskaper som Zalando, CDON, Nelly.com og Tele2.

Hør podcasten: Brødboksen-gründer Arnulf Refsnes om hvorfor det gikk galt

Dronningen abdiserer

Det går ikke an å se tilbake på 2018, og komme utenom Anita Krohn Traaseth – elsket av mange og ikke så elsket av noen. Etter fem år i Innovasjon Norge har hun sin siste dag som toppsjef på nyttårsaften.

Når hun nå går av, er det med seieren i boks. Først gjennomførte hun en omfattende omorganisering og fornying av virkemiddelapparatet, og vant frem. Etter hvert begynte hun å erte på seg visse deler av det tradisjonelle næringslivet ved å hevde åpenbare ting som at det kanskje ikke er så smart å satse alle korta på petroleum nå fremover. Et harmdirrende brev fra bransjeforeningen Norsk Olje og Gass bidro til en offentlig brytekamp mellom Krohn Traaseth og styreleder Per Otto Dyb. Etter noen runder var det imidlertid over, og Dyb var ute, selv om han nok hadde tenkt at det var Krohn Traaseth som skulle ut.

I sommer stormet det nok en gang i mediene da milliardærarvingen Katharina Andersen fikk et engasjement uten at stillingen var utlyst. Det ble videre kjent at én av tre ansettelser de siste årene har skjedd internt uten utlysninger. Revisorfirmaet Deloitte gransket saken og konkluderte med at ansettelsene var innenfor reglene. Nok en seier for Krohn Traaseth.

Da nye tall også viste at Innovasjon Norge hadde levert meget gode økonomiske resultater, var det nå passende for henne å gå videre i karrieren – hun hadde jo tidligere sagt at fem år er nok. Vi gleder oss allerede til «romanen» som snart kommer, og den nye jobben i et enn så lenge hemmelig norsk vekstselskap.

Les også: 16 spørsmål med Per Otto Dyb: «Jeg er ikke veldig fotballinteressert, men helt enig i Sir Alex Ferugsons avgjørelse da han sparket flere dyktige spillere»

Isolert sett

Det har vært nok et år med stor internasjonal medieoppmerksomhet for No Isolation. AV1 var tidenes første avatar-maskot på en Premier League-kamp, og Karen Dolva møtte Dalai Lama, men for øvrig har det vært et år med lite sjelefred for No Isolation-gründeren.

I sommer måtte selskapet permittere 15 personer etter pengeskvis, da prosessen med å hente inn ny kapital tok lenger tid enn ventet. Utpå høsten sparket Dolva 14 ansatte. Det ble påpekt at dette ikke var de samme som de permitterte som da hadde kommet tilbake. De oppsagte var imidlertid ansatte som hadde jobbet med hardwaren til AV1-roboten for langtidssyke barn og Komp-skjermen for eldre. No Isolation hadde nemlig ingen umiddelbare planer om å bygge nye hardware-produkter.

Det varte og rakk før gladnyheten endelig kom i desember. No Isolation hadde hentet 40 millioner kroner, fra blant annet Idekapital og Sparebankstiftelsen DNB, og nå satses det hardt i Europa.

Les intervjuet: Gründerne eier stadig mindre, og utenlandske investorer ble det aldri noe av: Karen Dolva lever godt med det

Lost in investments

Tidligere år har vår nyttårsoppsummering vært en gjennomgang av de viktigste investeringene. I år har det vært så mange storinvesteringer at det ville blitt en hel liten bok med «henting og henting» av penger.

Ikke bare har startup-bølgen rullet en stund, men det har også vært året da etablerte selskaper begynte å se seg om etter strategiske samarbeidspartnere i det norske tech-miljøet, noe som sannsynligvis vil fortsette med økt styrke i 2019. DNB Ventures er bare et av flere eksempler, og hadde en raptus i siste uka før jul, med hele tre storinvesteringer i danske Spiir, det norske crowdlending-selskapet Fundingpartner og fintech-startupen Luca Labs.

Foruten de vi nevner over og under, trekker vi pusten og nevner at Nurx hentet 300 millioner kroner, og fikk Chelsea Clinton i styret. Unacast hentet 140 millioner kroner, med Telia og White Star Capital på laget. Undervannsdronen Blueye hentet 50 millioner, litt under radaren selvfølgelig. Andreas Torsheim og hans solcelle-eventyr Otovo fortsetter å stråle, og hentet 100 millioner kroner til europeisk ekspansjon. Fintech-sliterne Payr dro inn 11 millioner kroner, etter nok en gang å ha sett ned i avgrunnen. Ably Medical hentet 32 millioner kroner til sin smartsykeseng. Boost.AI hentet 40 millioner kroner fra en av de mest aktive tech-investorene i år, Alliance Venture. Sistnevnte var også med da Swarm64 hentet 104 millioner kroner. Og siden vi helt sikkert har glemt noen nå, så avslutter vi med å huske Memory og Mathias Mikkelsen, som hentet 40 millioner kroner og er i gang med nye hemmeligheter.

Flere nye investeringsintiativer har kommet til, mange av dem med tung tech-bakgrunn og mye kapital på bok. Blant annet har den tidligere Tapad-gründeren Are Traasdahl bestemt seg for å satse en kvart milliard på norske vekstselskaper, og har allerede gjort sin første investering i fremgangsrike Dogu fra Trondheim. Nordic Web Ventures til den tidligere journalisten Neil Murray er et annet initiativ som sikter seg inn mot tidligfase-selskaper, og er backet av en rekke kjente nordiske entreprenører.

Work-Life-Balance

Det er viktig å huske at vi gründere også er mennesker. Noe av det som har engasjert mest i året som gikk, er om det er mulig å kombinere et noenlunde normalt familieliv med å bygge ditt eget selskap.

Noen mente nei, andre mente ja. House of Math-gründer Vibeke Fængsrud fortalte åpent om å velge bort et familieliv, mens tidligere Spiff-gründer Steve Mellbye-Stølen forlot selskapet til fordel for nettopp barna. Domos-gründer og trebarnsfar Bent Erik Skaug hevdet på sin side hardnakket at det var mulig å jobbe 37,5-timersuker og likevel lykkes.

Siden dette er skrevet en søndag i det som egentlig skulle vært juleferie, heller vi i Shifter mot at det noen ganger kan være litt krevende å finne den riktige balansen, men at alt er mulig, og at det hadde blitt kjedelig dersom det hadde vært for lett.

Vi har uansett tenkt til å gi gass videre i 2019. Vårt nyttårsløfte er som vanlig mer og enda bedre journalistikk om det moderne næringslivet. Det blir et spennende år for Shifter, der også vi ser oss om etter strategiske partnere og investorer som vil være med oss når vi skal bli flere og større.

Takk for at dere har fulgt oss i 2018, og godt nytt år!