Det som skulle bli et comeback uten like etter tunge tak med isolasjon, permitteringer, hjemmekontor og dugnad året i forveien, ble i stedet en real berg-og-dalbane hvor Covid-19 og koronavirusets ulike mutasjoner stjal showet.
Samtidig viste norske oppstarts- og teknologiselskaper seg både motstandsdyktige og konkurransekraftige. Midt i elendigheten har norske gründere evnet å se mulighetene - og gripe dem. Det har gitt resultater, og noen etterlengtede oppturer.
Sammen med flere teknologiprofiler, gründere og investorer, presenterer vi derfor 12 punkter man kan glede seg over etter året som har gått, og som gir grunn til å gå det nye i møte med entusiasme.
Norske enhjørninger finnes!
Vi gikk inn i 2021 med forhåpninger, kanskje til og med forventninger, om å få oppleve den første norske enhjørningen innen årets utgang. En enhjørning (unicorn) er et unotert og privateid selskap som prises til minst én milliard dollar (oppunder ni milliarder kroner etter dagens kurs).
Når vi nå henter frem en ny kalender, teller vi minst to (litt avhengig av definisjoner): Oda og Cognite. Etter bruduljene de to imellom i sommer, er det fortsatt uenigheter om hvem som var størst først.
Gelato må også nevnes i dette selskapet, selv om den strenge definisjonen av en enhjørning krever milliard-vurdering innen 13 år fra oppstart - som printerselskapet akkurat misset. I tillegg snuser krypto-selskapene Nansen (verdens raskest voksende startup?) og Dune Analytics på milepælen, blant flere.
Et år fra eller til betyr likevel lite i den store sammenhengen. Det er nå bevist at man kan bygge stort fra Norge, og det gir en selvforsterkende effekt (les mer under «internasjonale investorer»).
Hvilket blir neste selskap ut? Johan Gjesdahls liste fra i fjor, inneholder flere hete tips.
Fikk du med deg disse?
Verdens rike øyne er rettet mot Norge
En viktig ingrediens i oppfostringen av enhjørninger her til lands, er kapital fra internasjonale venturekjemper. Japanske Softbank var først ute, med investeringen i Kahoot. Siden har selskapet fulgt opp med flere investeringer i edtech-selskapet og andre, deriblant Oda.
I tur og orden har andre risikokapitalister av internasjonalt kaliber meldt sin ankomst her til lands. Sequoia debuterte med en liten plassering i Two. Det Silicon Valley-baserte gigantfondet Founders Fund og Coatue Management, med Arielle Zuckerberg i spissen, satset på Portal One. Prosus gikk inn i Oda. Insight Partners gikk inn i Gelato. Og flere er underveis.
I tillegg har norske risikokapitalister blitt mer internasjonalt orientert. Blant annet har Snö signert Max Samuel som partner, og hans tidligere sjef, Paypal-gründer Peter Thiel, har kommet inn som strategisk partner i det norske investeringsselskapet.
Fikk du med deg disse?
Norsk krypto ruler
I det stille har flere nordmenn bygget både selskaper og formuer på blokkjede og krypto. Norske kryptobørser har blitt mainstream, med Firi i tet. Selskapet har vokst i rekordfart både i antall ansatte og omsetning. Kjos-familiens NBX jager etter, og det ligger an til et spennende race i 2022.
Samtidig har analyseplattformene Nansen AI og Dune Analytics, begge bygget av Schibsted-avhoppere, opplevd ekstremvekst gjennom året. Nå snuser de på status som enhjørning, kun to år etter oppstarten.
I en annen ende av dette universet, er nordmann og BI-dropout Aleksander Larsen sentral i oppbyggingen av selskapet Sky Mavis og kryptospillet Axie Infinity, som nylig ble priset til enorme 25 milliarder kroner.
Industribygger Kjell Inge Røkke har selvsagt ikke latt kryptotoget gå uten å være med. Han har startet kryptoselskapet Seetee og plassert en halv milliard kroner i kryptovaluta.
De store institusjonene har ikke noe valg; de må henge med på dette. Tidlig i år fortalte visesentralbanksjef Ida Wolden Bache (som nå kjemper om toppjobben som sentralbanksjef med blant andre tidligere statsminister Jens Stoltenberg) om planene for digitale sentralbankpenger i Norge. Nå mot slutten av året er det kjent at sentralbanken har hyret inn ekspert på kryptovaluta og blokkjede, Lasse Meholm, til å fortsette dette arbeidet.
Fikk du med deg disse?
Mer teknologi på børs
Mens enhjørningene endelig galopperer, har oppstarts- og teknologibedriftene fortsatt sitt stormløp på børsen i år.
I fjor skrev Shifter om Merkur-mania, da 49 selskaper gikk på vekstbørsen i Oslo. I år har markedsplassen byttet navn til Euronext Growth, og hittil er 62 nynoteringer registrert der. Mange er teknologiselskaper, deriblant videokonferanseselskapet Huddly. I tillegg har blant andre Kahoot meldt overgang til hovedindeksen og etablert seg der.
Den mest omtalte noteringen i år, står derimot Autostore for. Børsnoteringen ble den nest største i Norge noen gang, da selskapet ble notert til en verdi på 103 milliarder kroner.
Kjell Inge Røkke
Cognite-gründer John Markus Lervik har tidligere fortalt hvordan Kjell Inge Røkke tok initiativ til det som nå er en enhjørning (Norges første?). I år har selskapet, som hittil har vært mer eller mindre heleid av Lervik og Aker, sluppet eksterne investorer inn.
Suksessen har åpenbart gitt mersmak. I løpet av året har en av landets fremste selskapsbyggere satt i gang en rekke nye teknologiprosjekter, deriblant Seetee og Aize.
I tillegg er et nytt investeringsmiljø på gang, som spenner over så å si alle faser, fra helt tidlig gjennom RunwayFBU, til større vekstrunder. I spissen for dette investeringsmiljøet, som skal forvalte 1000 milliarder kroner på sikt, er tidligere Oljefond-sjef Yngve Slyngstad hyret inn.
Fikk du med deg disse?
Folkefinansiering
Som Shifter skrev i denne gjennomgangen av fintech-året, har folkefinansiering nok en gang satt rekorder. Senest nå i romjula lukket den digitale kjøreskolen Way den største aksjebaserte folkefinansieringskampanjen hittil i Norge, på 32 millioner kroner. Folkefinansierte lån til eiendomsprosjekter er imidlertid fortsatt lokomotivet, og står for litt over halvparten av den totale veksten i bransjen.
I fjor nådde bransjen en samlet omsetning på 930 millioner kroner. Etter tredje kvartal i år var den på 1,3 milliarder og det meste tyder på tallet har rundet to milliarder kroner før 2022.
Samtidig er en høring om hvordan EUs regler for bransjen skal implementeres i Norge gjennomført, og et nytt regelverk rykker stadig nærmere. Det betyr blant annet at både lånebaserte og aksjebaserte selskaper vil forholde seg til samme regelverk neste år.
Det vil åpne for økt konkurranse, og ikke minst at det blir mulig å låne betydelig større beløp enn tidligere. Den særnorske grensen som sier at ingen investor får låne ut mer enn én million kroner per år blir borte i det nye regelverket. Dermed kan folkefinansiering bli et alternativ også for litt større institusjonelle investorer, og for neste års Shifter-kavalkade.
Les også:
Opsjonsordningen
Kampsak nummer én for gründer-Norge er vunnet. Både i budsjettet til regjeringen som gikk av og i budsjettet til den nye Støre-regjeringen finner vi en bedre ordning for tildeling av ansattopsjoner og skattlegging av slike.
Nå er spørsmålet bare hvor fort saken blir stemt over og vedtatt.
Les også:
Å Vestland, Vestland
Det er ikke til å stikke under stol at Oslo har vært, og nok fortsatt er episenteret for det norske oppstartsmiljøet. Men det skjer spennende ting i resten av landet. I år har startups fra Vestlandet virkelig markert seg på omstilling til nye og grønne selskap, særlig innen energi. Vi nevner i fleng: Easee (voldsom vekst, rekrutterer fra oljebransjen), Desert Control (børsnotert og i sterk vekst), Heimdal Power (hentet 155 millioner kroner og er i sterk vekst), Bergen Carbon Solutions (børsnotert og i sterk vekst), Nordic Unmanned (oppkjøp, solide vekstambisjoner) KVS (kjøpte Terratec og ble dermed Europas største innen innsamling og analyse av geodata), Zaptec (børsnotert, sterk vekst, går mot hovedlisten 2022), og Evoy (gjør nybrottsarbeid i elektrifisering av fritidsbåter, henter store summer fra EU, og rekrutterer i høyt tempo).
Flere andre fremadstormende selskaper er det også. Hold for eksempel øye med Green Cap Solution, AgriE, Hydrogen Mem Tech, Fishglobe, Westgass Hydrogen, Beyonder, Aivero, og Pickr i 2022.
Med denne bølgen skyller også mer kapital som kan spores tilbake til tradisjonell industri over på vestlandske startups. Det lover godt for omstillingen av det norske næringslivet.
Internasjonal vekst
Norske startups blir stadig bedre til å etablere sterke merkevarer; historisk en ganske unorsk øvelse. Remarkable har internasjonal suksess og tjener nå gode penger. Tibber vokser så det knaker i hjemmemarkedene Norge og Sverige, og markerer seg i Tyskland. Kolonial viste tydelig sine unorske ambisjoner da de ble til Oda, og er nå i gang i både Tyskland og Finland. Otovo fester grepet om stadig flere markeder.
Vi knepper innpå, söta bror.
Fikk du med deg disse?
Grønnvasking ut med skyllevannet
2021 var året da grønn finans ble mainstream. Internasjonalt har hundrevis av finansaktører lovet å bidra til oppnåelse av Parisavtalen, og satt av mye kapital til det. Her hjemme er det også søkelyset på bærekraft blant investorer forsterket, og det er helt tydelig mer etterspørsel etter bærekraftige investeringer. Et eksempel er det nye 1000 milliarders-fondet til Røkke og Slyngstad. Såpass stor har utviklingen vært at det dukker opp spørsmål om man i det hele tatt trenger dedikerte «grønne» investeringsselskaper, som statlige Nysnø.
Mange nye reguleringer vil også grønnvasking til livs. Dette tvinger frem en ny og mer konkret forståelse for hva bærekraft er, og bredden i bærekraft. Bevegelsene vi har sett det siste året kan sørge for at det ikke lenger blir mulig å fokusere ensidig på det positive man bidrar til. Det er også en dreining mot at bærekraft må bygges inn i kjerneaktivitetene til selskaper - det vil si det man tjener penger på og/eller investerer i.
,,,
Noen få er nevnt, og veldig mange glemt i denne kjappe gjennomgangen.
Bli gjerne Shifter-abonnent, så får du med deg alt som skjer hver hver dag av hver uke - året gjennom. Det blir garantert mye spennende.
Vi presiserer nok en gang at lista ikke er komplett, og at vi nok har glemt et og annet fra et så hendelsesrikt år som 2021. Takk til følgende personer for uvurderlig hjelp med å gjøre bildet mer utfyllende enn om vi skulle hentet alt fra eget hode: Henrik Lie-Nielsen, Sven Jørund Kolstø, Karen Elisabeth Ohm Heskja, Kristian Øvsthus, Yngve Tvedt, Tom Arnøy, Teodor Bjerrang, Johan Gjesdahl, Fredrik Winther, Tor Bækkelund, Rune Røsten, Gunnar Birkenfeldt, Maria Grimstad de Perlinghi,
